Tenkte og fortelle litt om rasen Berner Sennenhund, som vi er de stolte eiere og oppdrettere av. Berner Sennenhund er den største av i alt fire sennenhundraser. Alle 4 rasene har sitt opprinnelses land i Sveits men jeg tenker kun å skrive om Berner her.

Litt historikk.

Egentlig hvor gammel rasen er, og hvor den stammer fra – er ikke helt sikkert. Men den romerske dikter Columellas beskrev for 2000 år siden en hund som kan likne veldig på en Berner Sennenhund.

"Jeg snakker nå om en stille vokter av våre husdyr.  Finnes det et menneske som kan skremme vekk uønskede individ mer effektivt, en mer trofast følgesvenn, en mer ubestikkelig vokter av sin herre, enn disse hundene?  Derfor skulle alle bønder holde sin egen hund, og gi den prioritet og ansvar over alle sine dyr.  Den vil beskytte hans hus og gård, hans frukt, hans menn, familie og hans husdyr.  For å få en effektiv vokter av gården må en velge en stor, imponerende og kraftig hund, som med kraftig dyp stemme alene kan få uvedkommende til å flykte."

"Den skal være sort for å vokte huset, hvit for å vokte dyrene.  Hunden som vil skremme vekk uønskede må være sort, for hvis en tyv kommer om dagen vil hans sorte, blanke pels fylle tyven med frykt.  Men kommer tyven om natten, vil sort farge gjøre den usynlig og den kan angripe uten å bli sett.  Hunden skal være firkantet, faktisk kortere enn den er lang.  Hodet skal være imponerende stort, den mest viktige del av kroppen.  Ørene skal henge ned og øynene skal være mørke og avskrekkende.  Brystet skal være hvitt for å fremheve dens bredde og dermed vise styrke.  Den skal ha lang pels, frambeina skal være kraftige, bakbeina dekket med kraftig pels.  Halen ikke for lang, og den skal ha kraftige poter.  Dens natur skal ikke være for vennlig eller aggressiv.  Er den for vennlig mot alle, gjør den ingen forskjell på gårdens folk og en tyv.  Er den for aggressiv, angriper den gårdens folk.  Den må ikke streife omkring, men holde seg på sin plass som er stedet den skal vokte.  Den må være mer vaktsom enn ivrig." Det er vel Berner ‘n i et «nøtteskall»

I 1907 ble Schweizericher Durrbach-Klub dannet. Året etter endret den navn til Berner Sennen Klub, og i 2007 feiret man 100 års jubileum i Burgdorf med stor utstilling. Det var en flott opplevelse som vi ikke glemmer så lett.

Fra nyere tider har denne rasen vært en brukshund på gårdene i Sveits. Den var som potet’n – kunne brukes til det meste. Berner ’n var trekkhund, den hentet høy fra jordene – den trakk melk til meieriene. Den passet på budskap, gård og menneskene som bodde der. Og skulle buskapen inn fra beite, så hentet og gjete Berner ‘n disse.

Slik er det nå også, det er vel bare fantasien som setter en stopper for hva du kan bruke din Berner Sennenhund til. Det fins lydighetschampioner, brukshunder som aktive gårdshunder, jakthunder og sporhunder. Ja, det er individer av rasen som er Championer på blodspor. Agility, rallylydighet, freestyle etc … uendelige muligheter bare man har interessen selv J

Men selv om rasen kanskje var populær i Sveits var det allikevel få sennenhunder igjen på slutten av forrige århundre.  Av rasen Berner Sennen var det nesten kun i området Durrbachtal (syd for Bern).  Derav navnet  "Durrbachler» som de ble kalt da. Og da den ble offentlig anerkjent i 1904 på en utstilling i Bern, ble den da kalt Durrbachler.

Den schweiziske kynolog Albert Heim falt for rasen i 1908, men han gav den det navnet vi kjenner den under: Berner Sennen. Dette skrev Herr Heim om alle sennenhundene:

"Alle sennenhunder er uten falskhet, behagelige og gode hus og familiehunder, som neppe overgås av andre raser.  Hengivenhet, trofasthet, årvåkenhet og forståelse utmerker dem.  En Berner Sennen er for meg den skjønneste hund som finnes" – og det kan vi vel alle være enige om?

Bruksområder.

Som familiehund er Berneren helt super.  Den blir ofte fort glad i barn – om den tidlig får en positiv omgang med barn. Rasen er veldig hengiven, noen vil kalle den trofast. Uansett er den veldig glad og nærmest litt avhengig av og kunne være i nærheten av sin 2-bente familie.

Rasen er stort sett veldig lettlært, på godt og vondt. Derfor er den også så allsidig som tidligere nevnt. I tillegg til det jeg har skrevet av bruksområder, er den en ypperlig turkamerat. Som mer enn gjerne bærer kløvsekk på tur. Vi trekker mye med våre hunder og de aller fleste kan omtrent bare settes foran en vogn eller pulk, og de trekker som de skulle gjort det «ever». Derfor egner de seg veldig som trekkhunder for handicappede og syke. Du vil ikke vinne «Seppala» løpet med et bernerspann, men du vil komme i mål. Det Berner ‘n mangler i hurtig i draget, tar den igjen i utholdenhet og styrke.

I utstillingsringen har Berner Sennenhund vunnet mye heder i de siste årene. Det er slutt på og reise hjem fra utstillinger med en BIR-hund og ikke vente på gruppefinaler. Nå hevder rasen seg som gruppevinner og også plassert i BIS-finaler.  

Berneren til Norge

I Norge kom den første Berner ‘n i 1956. Det var 3 valper som kom fra Søderkulla kennel i Sverige til eiere i Ås og Vestby. 2 tisper som var født 09.06.56 havnet hos Martha og Martin Gultveit på Ås, og Ragna og Johan W. Christensen i Vestby. Og deres halvbror Egge født 03.09.56 kom også til Norge. Denne hannhunden ble brukt på begge sine halvsøstre og det ble født flere kull etter dem.

Det første kull ble født i 1957, året etter ble det 2 kull. Og innen 1960 var det allerede flere kull kommet til verden. Den første importen fra andre land enn Sverige var Sultan von der Plenken, eid av Kåre Stai, Nesoddtangen som kom i 1965. Senere har det blitt importert flere hannhunder som skulle sette sitt preg på rasen

Berner Sennenhund er en over middels stor hund. Hannhunder kan bli opptil 70 cm høy, mens tispene haren høyde på 58 til 66 cm. Men det kan være stor variasjon mellom tisper/hannhunder hvor tisper kan være både høyere og kraftigere enn en hannhund.

Det er en langhåret rase som krever en del pelsstell om man vil holde huset noenlunde «fritt» for berner-kaniner, spesielt under røyting.

Passer rasen for deg?

Om du har støv på hjernen og ikke tåler hundehår (i maten) bør du vel ikke skaffe en Berner Sennenhund? De blir store, de røyter og de drar inn støv og skitt.

Har du andre husdyr? Det gjør ingenting, Berner ‘n går sammen med alt og alle så lenge den introduserer for dette som valp/unghund og ikke får dårlige erfaringer.

Trener du til maraton og trenger en løpekompis? Det er mulig at enkeltindivider vil kunne være en passende hund for dette, men de aller fleste bernere vil nekte å være med på slike lange løpeturer uten at den kan stoppe for litt snusing og utforskning av terrenget. Løpe langt på hardt underlag er ikke bra for bena deres, men lange turer i skog og mark vil en hver Berner ‘n elske. Man skal bare huske at det første leveåret skal fortrinnsvis brukes til trening av hjernen og ikke bena.

Har du ambisjoner om NM i lydighet? Tja… Berner ‘n er lettlært og det sitter som regel godt når den har lært ting. Men den blir gjerne lett litt lei og som eier må man kunne variere treningen ellers så vil nok ikke de fleste utgavene gidde så lenge …. Men det fins unntak og om man gjør litt resurs på foreldre og slekt, kan det finnes fine kandidater til topp-plasseringer i lydighet og bruks.

Vil du ikke bruke mye tid på mosjonering av hunden? Berner Sennenhund er en hund med over middels mosjonsnivå. Normalt vil ikke en Berner «gå på veggen» om det ikke blir tur en dag eller 2, men å ha en Berner og kun gå turer i helgene er ikke bra. De trenger røre seg og vil gjerne være med på alt som familien dens gjør. Fotballkamper ol med barna, skiturer, sopp-plukking, bærplukking og stort sett alt.

Driver du med båtsport og lurer på om en Berner Sennenhund får plass i båten? Vel er rasen stor men er det snakk om «å være» med så får enhver Berner plass hvor det måtte være. Og som skipshund er det mange hunder som stortrives som.

Hvordan bil har du ? En valp vil jo passe i alle biler, men en fullvoksen berner tar unektelig plass i en mindre bil. Og det er ikke veldig mye plass igjen til andre eller bagasje.

  

Standard Berner Sennenhund

Beskrivelse: http://www.leearmand.com/images/nellan1.jpgHelhetsinntrykk

Langhåret, over middels stor, kraftig og bevegelig med grovbygde lemmer; harmonisk og velproporsjonert. Forholdet mankehøyde/kroppslengde skal være ca. 9:10; heller kompakt enn lang. Stø, oppmerksom, vaktsom og fryktløs i hverdagssituasjoner. Godmodig og hengiven i omgang med bekjente; selvsikker og vennlig overfor fremmede, middels temperament, lett å lede.

 

Størrelse

Mankehøyde: Hannhunder 64-70 cm - ideal 66-68. Tisper 58-66 cm - ideal 60-63.

 

Hode

Kraftig. Størrelsen harmonisk i forhold til helheten, ikke for mektig. Svakt hvelvet skalle, både i profil og sett forfra. Tydelig, men ikke for markert stopp. Grunn pannefure. Kraftig middels langt snuteparti , rett neserygg . Sort nesebrusk. Stramme lepper, sorte lepperender.

 

Øyne

Mørkebrune, mandelformede, med godt tilliggende øyelokksrender. Ikke for innsunkne eller utstående

Ører

Trekantede, lett avrundede, høyt ansatte, middels store. Flatt tilliggende i hvile, når oppmerksom heves øreansatsen og forkanten forblir liggende tett inntil  hodet.

Bitt

Komplett, kraftig saksebitt. Tangbitt tolereres. M3 tas ikke hensyn til.

Hals

Kraftig, muskuløs, middels lang.

Beskrivelse: http://www.leearmand.com/images/3xTisper.jpg

Forlemmer: Kraftig benstamme. Ganske bredstilte , rette og parallelle sett forfra, faste mellomhender. Skulder er lang, kraftig og skråstilt. Muskuløs. Danner en ikke for åpen vinkel med overarmen. Godt tilliggende albuer, verken inn- eller utoverdreid

 

 

Beskrivelse: http://www.leearmand.com/images/trspes2010E.jpgBaklemmer: sett bakfra, ikke for trange; temmelig lange, brede, kraftige og muskuløse lår, velvinklete knær. Kraftig og godt vinklede ha  seledd. Sporer bør fjernes.

 

 

Poter

Korte, runde og godt sluttede; godt hvelvede tær. Hverken inn- eller utoverdreide. Poter på bakbena noe mindre hvelvet enn forpotene, verken inn-eller utoverdreide.

Kropp

Overlinjen faller harmonisk fra halsen over i manken, deretter rett og jevn. Stram, rett og jevn rygg med bred og kraftig lend, sett ovenfra noe smalere enn brystkassen. Mykt avrundet kryss. Bredt og dypt bryst, rekker til albuene. Velutviklet forbryst. Brystkassen så lang som mulig av bredt-ovalt tverrsnitt. Lett opptrukket underlinje fra brystkassen mot bakbena

Hale Busket. Rekker minst ned til haseleddet. I hvilestilling hengende, i bevegelse bæres den i høyde med ryggen eller lett over.

Bevegelser

Jordvinnende, jevne bevegelser i alle gangarter. God steglengde i fronten, meget godt driv bak. Rette og parallelle bevegelser sett forfra og bakfra.

 

Beskrivelse: http://www.leearmand.com/images/Cassis230411.jpgPels

Langt og skinnende. Glatt eller lett bølget hår.

Farge

Dyp sort bunnfarge med rike tantegninger på kinne, over øynene, og på alle fire benene og brystet. Hvite tegninger som følger: Rene hvite symmetriske tegninger på hodet (bliss og snutetegning). Moderat store, ubrutte hvite tegninger på strupe og bryst. Hvite poter og hvit halespiss er ønsket. Liten hvit nakkeflekk og hvit analflekk er tolerert.

Feil:

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

− Usikkerhet

− Lett benstamme

− Uregelmessig plasserte fortenner, men korrekt bitt. Manglende tenner bortsett fra en eller to P1, M3 taes det ikke hensyn til

− Pels:

• Tydelig krøllet pels

• Manglende hvit tegning på hodet, blisset for stort og/eller snutebåndet forbi munnvikene

• Stor hvit nakkeflekk (maks diam. mer enn 6 cm)

• Hvit analflekk (maks. 6 cm)

• Hvit halskrave

• Hvite tegninger på forbena høyere enn midt på mellomhånden (støvler)

• Forstyrrende asymmetriske hvite tegninger på hodet og bryst

• Sorte flekker og striper på det hvite i brystet

• ”Skittent” hvitt (kraftige pigmentflekker)

• Sort pels med antydning til brunt eller rødt

Diskvalifiserende feil:

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

− Stresset eller sky

− Spaltnese

− Over- eller underbitt, skjevt bitt

− En eller to blå øyne

− Entropium, ektropium

− Ringlet hale, haleknekk

− Kort- eller strihår (”ulvehår”)

− Manglende trefargethet

− Annen bunnfarge enn sort

OBS : Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.