Galaxie Dobe's Ciciye Apache
Cliff - still in our hearts !
Øynelyst U.A. Fullcertet m/cacib
Cliff, han kunne jeg fylle flere sider med historier om !
Etter noen år som dachsoppdretter, følte jeg at tiden var inne til å kjøpe en hannhund jeg kunne bruke på egne tisper. Valget falt på et kull hvor tispen var blitt parret i Finland, rett før grensene ble stengt. De var 5 stykker i kullet, 3 hanner og 2 tisper. Og fra første stund var det akkurat Cliff jeg ville ha. Jeg bare følte at det akkurat den hunden jeg ville ha. Og samlivet med han ble ikke kjedelig, tvert i mot.
Cliff var en meget stor personlighet, det opplevde alle som ble kjent med han. Han var sjefen, den ubestridte sjef ! Og det var sånn i alle år, både store og små hanner lot på en merkelig måte å godta hans sjefsposisjon. Som hannhund var han med på uttallige valpefødsler og tispene godtok hans tilstedeværelse. Ofte virket det beroligende på dem at han var der. Når valpene så var født, skulle han gjerne inspisere dem – men så var interessen over. Hva som kom da visste han godt, de vokste opp og ble små plageånder med sylkvasse tenner ! Best å holde seg langt unna.
Cliff var glad i mennesker , kanskje ikke så veldig glad i barn – selv om han elsket Nikolai fra første stund. Men det var en person Cliff overhode ikke kan fordra, og det var veterinæren vår. Og han stakkar prøvde i alle år å bli venn med Cliff, lokket med godbiter – men til ingen nytte. Cliff ville ikke en gang se på han. Hvorfor vet jeg ikke helt, han var jo stort sett bare hos veterinæren når det var tid for vaksinasjoner ol. Kanskje det strakk seg helt tilbake til da Cliff var 10-11mnd og vi skulle sjekke om han var klar for damer – at det var liv i sæden ? Da var det nemlig samme veterinær som måtte tømme Cliff for sæd, slik at vi kunne se på den i mikroskopet. Kanskje at der lå grunnen til hans åpenbare negative holdning. Hvem vet ???
Cliff herjet i utstillingsringen i flere år, han ble fort fullcertet, hadde flere cacib, BIR/BIM. Og bl.a. på NKK Biri 1989 ble han BIG2. Han var sportrent, men et eksklusivt medlem av ”Smultringklubben” da han hver gang fikk 0.premie på sporprøver, det være seg om jeg førte han eller andre gjorde det.
Jeg trente og stilte Cliff derimot i agility i Stovner Hundeklubb, de første årene denne populære hundesporten slo an her i landet. Første gang han ble blant de 3 beste var på Norsk Briards klubb 10 års jubileum på Ekeberg i 1990. Senere ble han også nr 2 i en annen konkurranse. Cliff på agilitybanen var et kapitel for seg selv. Han syns dette var kjempekult, hvis det gikk på hans premisser. Og han hadde helt klart sine favoritthinder, bl.a. mønet. Og sto et slikt favoritthinder på hans vei mot mål, tok han gjerne en ekstra sving innom det - med den følge at vi ble disket. Eller han kunne finne ut at NÅ var det nok for i dag, og da bare løp han ut av ringen mens jeg sto igjen uten hund ! Det ble tilslutt en vits dette med at vi stilte i konkurranser, mine bekjente begynte å vedde på hva Cliff skulle finne på i dag, ta et hinder feil eller bare forlate ringen ??? Kjempegøy for tilskuerne, ikke fullt så gøy for meg! Nå kan jeg le av hele opplegget, men da var det ikke så mye å le av – mente nå jeg da !
Da Cliff var 8 år ble Nikolai, sønnen min født. Og Cliff var fra første møte guttens trofaste venn. Jeg hadde lært at man skulle la hunden være med på stell av babyen slik at man unngikk sjalusi. Og Cliff var med, satt trofast ved stellebenken under stelling. La jeg babyen i fra meg enten på gulvet eller i sofaen, var Cliff der med en gang og la seg ved siden av. Sto barnevognen utenfor butikken behøvde ingen prøve nærme seg vogna. Cliff og Nitzie holdt vakt !
Etter hvert som Nikolai vokste opp var det en periode hvor Cliff holdt litt avstand, til gutten hadde lært at man IKKE dro hunder i ørene eller stakk fingrene i øynene. Men Cliff oppdaget også godet med å ha småbarn i huset, når det regner på presten – drypper det på klokkeren. Og Nikolai visste å utnytte sin gamle venn, mat som gikk under kategorien – jeg liker ikke – havnet veldig lett ned på gulvet til Cliff. Men Nikolai ville også gjerne ha Cliff i nærheten av seg, ”han er min beste venn –mamma ” Og ”måkete” ofte Tia ned fra sofaen slik at Cliff fikk plass, ved siden av han selv.
I en alder av 13 år fant vi plutselig ut at vi skulle bruke Cliff igjen på en av tispene våre. Viljen til å utføre alt naturlig var i høyeste grad til stede, men evnen var det verre med. Så det ble inseminering hos vet'n. Som syns sæden så noe utvasket ut, og hadde lite tro på at dette ville gi valper. Men undrenes tid var ikke over, og 13 år og 1 mnd ble Cliff far for siste gang. Ghia fødte 4 hanner, 2 røde og 2 sort/tan. Vi har valgt å beholde den ene sort/tan, Eevee som bor hos Torill.
Cliff 8 mndr
Godt over 10 år
Vinner BIS 2 på Løten
Des-1996 på tur med 15 ndr gml Nikolai og Nitzie i 20 kuldegrader !