Dachs

Jeg har drevet med oppdrett av langhåret dvergdachs så langt tilbake som 1985. De fleste kullene er født under det tidligere kennelnavnet LeUlva. Her følger litt historikk om hva jeg har bedrevet med på dachsfronten.  

Min første dvergdachs kom fra en kennel i Fetsund hvor jeg hadde sommerjobb 1981, og var et veldig tilfeldig valg. I et kull med korthåret dvergdachs ble det født 1 langhåret tispe, og det var Dinja.  Hun var ikke på mange utstillinger, men fikk da i hvertfall et cert. Som en annen dachsoppdretter uttalte; hun var bra til midt på. Bakparten hennes fikk jeg avlet bort i de neste generasjoner. 

Det Dinja ikke hadde i eksteriør, tok hun igjen i sunnhet, gemytt og væremåte. Hun var den fødte mor, fikk melk i pattene bare det ble født kattunger i huset. Dinja fostret opp 2 forskjellige kattunger og prøvde å overta et kull mellompudler, før hun selv fikk sjansen til å få egne valper. Og 16.09.85 fikk hun 1 hann og 1 tispe etter INT Nord Uch NVCH Foxfoot Juniorchif. Med de to perfekte valpene startet mitt eventyr som oppdretter på dvergdachs. 

De to valpene var på alt av valpeshow, men det skulle vise seg at tispen var den som ble det neste leddet på stammen. ChaniChief av LeUlva fikk 3 kull, det første var etter Foxfoot ChiefComanche og der ble det 2+2 valper. Det andre var med Multi ch Foxfoot Tintorozzo, og med det kullet foretok jeg en real linjeavl. Dette var nemlig en halvsøsken-parring. Det var 5 valper i kullet  2 + 3, flotte og fine alle sammen. Den mest kjente er vel Herozzo av LeUlva, som bl.a skulle bli den første dvergen med premiering på drev. 

Selv beholdt jeg hans søster Thea – Hot-Tintoretta av LeUlva. Thea ble første gang parret med sin halvbror Galaxie Dobe’s Donny og  i det kullet som besto av 2 + 2 kom tispen Narada av LeUlva. Nå hadde jeg linjeavlet så kraftig på Foxfoot Juniorchief og sønnen hans Tintorozzo, at jeg måtte ut på Nasty’s 1 kull. Hun ble parret med tyskimporten Quintus vom Heidemoor og i dette kullet kom de virkelig stjernene.  Int N SUCH Vegard Viking av LeUlva og N Such Vida Ventsene av LeUlva, begge i mitt eie. Disse to kullsøskene vant omtrent alle utstillinger de stilte på, plasserte seg høyt både i BIS og BIG. Det var en sann fryd å være eier av to slike fantastiske hunder.  Begge ble brukt i avlen. Pia fikk 3 kull, 2 x 7 valper og 1 x 8 valper !!! Meget produktiv altså. 

Fra Pia’s første kull med Galaxie Dobe’s Cicicye Apache beholdt jeg tispen Fiva Piasin av LeeArmand. En flott tispe som minnet meget om sin mor. Diva tok sitt første cert 11mnd på Vikingskipet 1997. Ble raskt fullcertet, sportrent  men ikke stilt på sporprøve.  Hennes største bragd var vel da hun ble res. Verdensvinner m/ finsk cacib på verdensutstillingen i Finland 1998. 

Diva har hatt 2 kull. Hennes andre kull er en linjeavl på Quintus v Heidemoor, vi reiste til Sverige og brukte CH Inter Nos Speed Limit. Det ble 1 + 3 som resultat av den turen. Just Speedy av LeeArmand – TIA ble igjen i kennelen og med henne er det 6. generasjon eget oppdrett i rett tispelinje som nå skal føre arven videre på dachsefronten. 

Tia stilte på sin første utstilling på NKK Kongsberg 26.02.00 og rasket med seg sitt 1. cert og ble BIM. Er det rart vi er stolte av henne ????  

I tillegg til denne tispelinjen har jeg operert med flere linjer.  Fra Britt Corell – Kennel Foxfoot fikk jeg tispen Foxfoot Este Super som fikk 3 kull .  I 1987 kjøpte jeg hannhunden  Galaxie Dobe’s Ciciye Apache – CLIFF – av Bjørg Luther. Han skulle vise seg å bli en hjørnesten i avlen.  Fra hans første kull beholdt jeg parringsvalpen Galaxie Dobe’s Escaped, en snerten sort/tan tispe. 

Etter det første besøket på Crufts mars 1990, falt jeg helt for fargen krem – som på Golden retriever. Og 2 år etter kom hannhunden Tanska Royal Cream – kremfarget og tispen Tanska Kreole Princess – sort/krem fra England. Men disse hundene skulle vise seg å være en blindvei i avlen min.  

Da jeg for fullt startet opp med berner sennenhunder, ble det mindre kull med dachs. Men å gi opp dvergdachser helt, kommer nok aldri på tale. Jeg er for alltid evig forelsket i den lille ”store” hunden som så frekt har krøpet opp i fanget, i sofaen, i senga og ikke minst – inn i hjertet på meg.   

I alle år jeg har drevet med dachs, har jeg stort sett linjeavlet. Og etter snart 20 år med rasen kjenner jeg mine linjer meget godt. I tillegg til allerede nevnte hunder, er det flere av de som er solgt som har gjort det veldig bra i utstillingsringen og på sporprøver.